Vi leser masse avisoverkrifter som omhandler vold og det finnes ulike statistikker over hvordan vold påvirker oss alle i hverdagen. Vold finnes i hjemmet, på skolen og arbeidsplassen, på gaten og andre offentlige steder.
Alle er vi vel enige om at vold er en uting. Men det er dessverre veldig mange som glemmer dette i dagliglivets stressende situasjoner, og utøver vold på ulike måter. En fellesnevner her er at hodet av en eller annen grunn slutter å fungere rasjonelt, og knyttneven overtar… Et samfunn fritt for vold er antagelig urealistisk. Men mye av volden kan hindres, og skadevirkningene for ofrene kan reduseres.
Vold er handlinger utført av mennesker, og all vold kan antagelig ikke hindres uten at kontrollkostnadene, materielt og sosialt, blir for store. Mengden av vold kan reduseres, og ikke minst kan man forsøke å minske skadevirkningene for ofrene.
Samlet sett er den offentlige innsatsen for ofrene for vold beskjeden, både fra lokalt og sentralt hold. Tiltak som styrker fellesskapets evne til å reagere på voldelig adferd og å inkludere deltakerne i rehabilitering etter volds-episoder har vist seg å ha god effekt.
Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner slår fast at man skal;
”bekjempe vold i nære relasjoner, en innsats som også innbefatter bekjempelse av seksuelle og fysiske overgrep mot barn, seksuelle overgrep (voldtekter), tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Dette er vel og bra – men;
For å bekjempe en uønsket situasjon er det helt avgjørende at man får øynene opp og aksepterer at man har en alvorlig samfunnsproblem som reduserer livskvaliteten til mer enn 400.000 barn og voksne.
For å nå vårt mål om å skape et tryggere Norge er det avgjørende at vi alle erkjenner at familievold IKKE er en problemstilling som kun angår de menneskene som er innenfor husets fire vegger.
Tabuer må brytes med synliggjøring, åpenhet, informasjon og handling.
Det vil gi oss et tryggere samfunn med bedre oppvekstvilkår og livskvalitet for alle barn.